Klimaet på jorda har alltid endret seg, men nå ser det for første gang ut som om menneskene selv har påvirket klimaendringene i stor skala. FNs klimapanel (IPCC) konkluderer med at det er meget sannsynlig at menneskets utslipp av klimagasser har forårsaket mesteparten av den observerte globale temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet (IPCC 2007). De menneskeskapte utslippene av CO2 skyldes først og fremst bruk av fossile energikilder (kull, olje og gass) og avskoging, særlig i tropiske strøk. Som en konsekvens av dette har:

• temperaturen i havene steget så langt ned som 3 km under havet

• Isbreene smeltet og snødekte områder blitt bare på begge halvkuler

• Havene steget med nesten to millimeter i året

• Det blitt færre kalde dager og netter og tilsvarende flere varme dager og hetebølger

Det er bred enighet blant forskerne om at vi opplever menneskeskapte klimaendringer, selv om mye forskning gjenstår. Det er størst usikkerhet om hva som vil bli de framtidige konsekvensene av klimaendringer. Avhengig av når utslippene av klimagasser reduserer kan vi vente mellom en og tre grader høyere global gjennomsnittstemperatur. Som følge av det kan vi vente:

•  At været blir mer ustabilt, med mer tørke og kraftigere regntid. Dette er en trussel mot jordbruk og matforsyning.

• Mer ekstremvær og større ødeleggende stormer

• At verdenshavene vil stige, og på sikt true øyer og kystområder

De fattige er mest utsatt

Hva betyr dette for oss? Klimaendringer er for nordmenn ofte synonymt med varmere vintre og dårlig skiføre. På den annen side ser mange frem til tropevarme sommerdager langt uti september. Men for fattige mennesker verden over er klimaendringer en stor og reell trussel for selve livsgrunnlaget, ikke bare i framtida, men her og nå. Flom, orkan, jordras og tørke er ekstremvær som spesielt truer fattige småbønder i Sør. Sammen med den overhengende faren for at store områder vil forsvinne i havet, er dette grunner til at mange mennesker i dag blir klimaflyktninger. (Utviklingsfondet har dokumentert dette i flere av våre rapporter og hefter, se for eksempel Climate Frontline og More than Rain)   

Løsningen? Klimatilpasning og utslippskutt

Det meste av skylda for de omfattende klimaendringene i Sør ligger i vår del av verden og vårt overforbruk av olje, gass og kull. Altså må vi redusere utslippene våre. Men dette gir liten umiddelbar effekt for dem som lider på grunn av klimaendringene akkurat nå. Klimatilpasninger kan høres ut som en passiv strategi: Bør vi ikke stoppe endringene i stedet for å tilpasse oss? Fjerne sykdommen heller enn symptomene? Svaret er både-og. Ambisiøse mål for utslippskutt er nødvendig, men ikke nok. Klimatilpasning er nødvendig for å møte endringer som allerede er i gang og vil fortsette i mange tiår framover.

Klimatilpasning i praksis

Klimatilpasning handler om å planlegge for det uforutsette og å spre risikoen. Utviklingsfondet støtter mange prosjekter hvor nettopp dette er i fokus: Matplanter tilpasset ustabilt vær, vanningsanlegg og bedre værvarsling er eksempler på tiltak som kan gjøre at folk kan få mat selv om årstidene ikke følger sitt vanlige mønster. Her er noen konkrete eksempler:

• I Malawi støtter vi arbeidet med å utvikle peanøttsorter som tåler tørke bedre og som modnes raskere enn tidligere sorter.

• I Nicaragua, Guatemala og Honduras støtter vi arbeidet med å utvikle nye bønne- og maissorter, spesialtilpasset ulike klimasoner.

• I Nepal, Vietnam, Laos og Bhutan støtter vi bøndenes arbeid for å finne rissorter som er tilpasset ulike vekstforhold.

• I Etiopia støtter vi skogplanting og terrassering av terrenget for å hindre erosjon.

Klimarettferdighet; hvem skal betale for skaden?

Når noe blir ødelagt ønsker de aller fleste at den som er skyld i ødeleggelsene tar ansvar og gjør opp for seg. Klimarettferdighet handler om det samme prinsippet – at den som forurenser skal betale regninga for skadene. Dessverre er det ikke like enkelt å få rike land til å betale for sine klimautslipp som hvis noen bulker bilen din.

De rike landene må stilles til ansvar for å ha påført fattige land betydelige skader gjennom store utslipp som har lagt grunnlaget for vår egen rikdom og velstand. Miljø- og solidaritetsorganisasjoner over hele verden støtter fattige land sine krav om utslippskutt og finansiering av klimatiltak under klimaforhandlingene.

Det er altså fattige land som rammes hardest av klimaendringer, derfor er det bare rett og rimelig at rike land forplikter seg til å betale klimagjelden og erstatning for skadene. Den globale oppvarmingen er nå så alvorlig at mange utviklingsland både må kutte utslipp selv, og tilpasse seg faktiske klimaendringer der de bor. Et rammeverk for en ny klimaavtale etter Kyoto-avtalen må på plass, og det må inneholde både forpliktende utslippskutt og muligheter for utvikling i fattige land, samt at de rike landene forplikter seg til å ta mesteparten av regninga både for klimatilpasning i Sør og omlegging til bærekraftig forbruk og produksjon hjemme.

Det er verdt å merke seg konklusjonen fra FNs klimapanel (delrapport 4: 2007) som slår fast at det er langt billigere å stanse klimaendringene nå framfor å betale for skaden i framtida.

Les Utviklingsfondets klimaplattform

Les mer om Uviklingsfondet og klima her

Støtt Utviklingsfondets klimatiltak.